Opheim eldhus

Kunde: Privat
Periode: 2018 - 2019

Opheim Eldhus i Vestbygdi på Voss er del av tun som opprinnelig besto av over ti bygninger. I senere tid ble gårdstunet oppdelt og flere av bygningene ble flyttet. Eldhuset, som består av en hoveddel i laft, og en tilbygget reisverksdel mot nord, er sammensatt med tømmer fra ulik tid og kvaliet - av eldre gjenbruksdeler fra andre hus, og nyere materialer. Verktøyspor og lafteteknikker tyder på at deler av Eldhuset kan dateres til før 1700-tallet. 

Eldhuset benyttes i dag til røyking av kjøtt og er en del av tunets driftsbygninger. Mange års bruk og forfall over tid har resultert i at bygningen i dag må gjennomgå omfattende reparasjonsarbeid for å kunne bevares. 

Gamle3Hus har bistått med søknad til  kulturminnefondet i form av en tilstandsvurdering og en tiltaksplan, og hjulpet med å få innvilget midler  til istandsetting av eldhuset. Bygget dokumenteres, plukkes ned del for del, og repareres på vårt verksted på Fammestad, før det setter opp igjen på samme plass. 

Gamle3Hus sin rolle i prosjektet er:

  • Tilstandsvurdering
  • Tiltaksplan
  • Demontering
  • Lagring
  • Reperasjonsarbeider
  • Gjenoppføring

 

Byggets vestside. Under takutstikket kan man se sperrhakk som ikke lenger er i bruk. De to øverste omfarene er gjenbruksmateriale fra eldre dato, og på et tidspunkt satt inn for å heve taket.
Reisverkdelen på eldhusets nordside er lagt til i senere tid og mangler tilstrekkelige bærestolper. Reisverket og kledningen er meget råteskadet og krever stor utskifting.
Østsiden av bygget. Tømmeret i sideveggen mot øst og gavlveggen mot nord er av eldre dato (Trolig fra før 1700-tallet). Novene på disse ser ut til å være originale og stokkeformen er avrundet. På bildet kan man se hvordan hjørnene på bygget avslører at eldhuset er sammensatt av materialer fra ulik tid med ulik teknikk.
Eldhusets sørside er svært værutsatt og er tydelig preget av dette. I tillegg til at gavlveggen heller kraftig utover, er de nederste omfarene sterkt råteskadet og i ferd med å presses ut av veggen.
Døråpningen på nordsiden er original, men har blitt utvidet både i bredde og høyde. Dørbladet har derfor blitt "lappet på" i høyden. Utvidelsen kan ha skjedd i sammenheng med at taket ble hevet, noe man kan se på det ekstra omfaret som er lagt inn i konstruksjonen.
Originaldør mot nord. Beitski og beslag gjør at disse antas å være av samme alder som tømmeret.
Innsiden av eldhuset bærer sterkt preg av at bygget opp til i dag ble brukt til røyking av kjøtt.
Bygningsdelene blir pakket og fraktet til vårt verksted hvor bygget restaureres i kontrollerte forhold.
Innsiden av eldhuset bærer sterkt preg av at bygget opp til i dag ble brukt til røyking av kjøtt.
Skadeomfanget på eldhuset er stort. Hjørnet mot sørvest har store råteskader i novene, og generelt dårlig samhold opp til øvre omfar.
Det er benyttet mose mellom stokkene slik tradisjonen var. Her på vestlandet er ”spagnum-mose” den mest tilgjengelige og derfor den mest vanlige.
En del av de eldste laftestokkene har nov og utforming som tyder på høy alder. Trolig ned på 1600-tallet og mulig tidligere enn det også. Disse er avrundet og pent bearbeidet. Flere av de andre bygningene på gården har verktøyspor og teknikker som samsvarer med tilsvarende bygg fra før svartedauen. Det er også i en av disse funnet laftenov som samsvarer med en type kalt ”vossalaft” i boken ”om det å lafte” av Henning Olstad, Jon Godal og Steinar Moldal. Vossalaft er foreløpig kun funnet tre eksempler på i dette området og antas å være en lokal tradisjon som forsvant - muligens med svartedauen da husbygging stort sett var overflødig over et langt tidsrom.
Bygningen plukkes fra hverandre del for del, for så å bli lagret og restaurert på vårt verksted på Fammestad.
Døren på østveggen av eldhuset er original og intakt. Den har i senere tid ikke vært i bruk, etter at døren mot nord ble utvidet. Over døren kan man se sperrhakk i laftestokken som viser høyden på taket før det ble hevet.

Eldhuset gjenreises etter å ha blitt restaurert på Fammestad.